Artiklar > En apriltur - vintersolo

En apriltur - vintersolo

Av: Tore Jyssum

 

April 2010

100 mil på Innlandsvägen nordut gjör Kvikkjokks Fjällstation til et fint utgangspunkt. Etter overnatting ordnet Janne transport med scooter 10 km inn til nationalparkgränsen nord om Stuor Tata, og derfra ble det skimarsj 10 km inn til Pårek sameviste med pulk og sekk som også inneholdt slikt sikringsutstyr en enslig travers kan gjöre nödvendig.

 

21.april våknet turisten i sitt telt i Pårek til fint väder, men til hans store overraskelse hadde det falt noe lett sne om natten. Det gjorde intet for framdriften på ski, og kl.0640 var han underveis nordöstover, for å gå syd om Stuor Jiertta og rundt öst om Pårektjåkkå.

 

 

Når Stuor Jiertta var passert på venstre hånd var det i östskråningen kryssing av flere bekkedrag, og til sist ved høyde 1050m kartref.N 745066 Ö062194  - kryssing av bekke-gjel på bra sted. Videre må man ned i dalbunnen for å runde vest inn mot Pårte-glaciären Bårddejigna.

 

Turisten gikk opp til høyre for midten av glaciären og tok peiling til venstre for utstikkeren östover fra Palkatjåkkå. Fra denne ryggen er det dannet en snerygg litt ut sørover glaciãr-platået. Sneryggen ble krysset lavt, og han fikk nå se den vindskapte renna (”vindtunnelen”) som går jevnt oppover mot vest i kanten av Palkatjåkkå, etter hvert høyt over glaciär-platået. Opp renna tok sola, og skiene med feller, kladdet svært en stund. Der renna slutter dannes en liten sne-botn, hvorfra stegjern var nyttig.

 

Man tar seg 50m brant opp til den egentlige botn som går opp vest av Palkatjåkkå. Etter en feilvurdering gikk han opp mot höyre og måtte gå en unödig bratt snebakke opp til toppen fra syd. Riktige rute er opp botnen til kanten, og videre enkelt opp vesteggen av toppen. Også her fins om vinteren en vindskapt renne, smalere  enn forrige men behagelig, på lesiden/sydsiden.

 

2002m           Palkatjåkkå – Balgattjåhkkå  

Der var vakkert med utsikt fra Sulis-fjellene til Sarek.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norrbaggen returnerte ned den riktige ruten, og tok bilder fra vestskulderen.

 

Så gikk turen ned til skiene øverst i renna over glaciären. Han sto ned renna, og gikk opp glaciären vestover mot passet/snerenna överst/vestligst i glaciären.

 

Med skiene fastspendt til sekken og stegjern gikk han brant opp (bare 10m hvor spor riktig måtte sparkes hardt inn) til skaret mellom Pårtetjåkkå og ”Palkapakte”. Sekk og ski ble plassert etter et opptak mot Pårte, men han returnerte over skaret med isöks og tok seg opp mot ”Palkapakte”. En initialt lettere rygg ble raskt brantere og det var et totalt dekke av brant tidvis hard sne. Eggen eller venstre kant av eggen ble fulgt. Överst var det nödvendig å bruke mye tid på å sparke ut fotfeste, men det var flott å komme opp på denne uveisomme toppen

1951m           ”Palkapakte”   

Ned var det nødvendig å gå med ansiktet inn mot snebakken to seksjoner, men sporene var jo der. Nede ved skaret igjen kunne alpinisten som han nå fortjente å kalle seg, nyte synet av Saitaristjåhkkå, ”Sveriges Matterhorn”, som ligger like vest av ”Palkapakte”.

 

Videre var det nordvestryggen av Pårte som var utfordringen. Det er en liten km oppover fra skaret, først langs en langsomt stigende kam. De siste 100 höydemetrene er imidlertid brante, særlig når fjellet er en snedekt istorta uten repos.  Nedenfra var det likevel klart at det måtte bli selve eggen langs stupet som var best. Her var det først å klatre til høyre for en stående hammer opp snebakken til en liten skulder på stupkanten over hammeren. Videre skrått opp ut til høyre over noen synlige steinblokker, og herfra brantest nesten rett opp 20m, men godt inne til høyre for stupkanten. Stegjern og isöks er en nødventighet.

 

Snekvaliteten var god, og det hele ble snart lettere. Så var han på en snedekt vid skulder og forsto at det ville lykkes. Kl 1705 sto han på

 

Pårtetjåhkkå 2005m 

Nedturen gikk om observatorie-skulderen. 1830m.

 

  

Morgenen etter i Pårek rev han telt og hadde en fin pulktur ut mot nationalparkgränsen der Janne ventet med snescooteren. I Kvikkjokk var det dusj, og en hyggelig samtale med Stugværten Michael-Anton med sambo som er å takke for informasjon og kontakt med Janne og alt hyggelig.

Kl. 24 samme kveld var turisten hemme i Trøndelag i sin seng.

Logga in för att kommentera
 Glömt namn/lösen?
2010-06-15 19:34   Håkan Friberg
Jag är ingen klättrare, men känner väl till området. Illustrativt och mycket intressant. Grattis till en vacker och spännande tur.
 
2010-06-20 17:29   Olander
Många och mycket fina bilder i dena artikel. Ännu ett plus var höjdangivelser och klar bildtext!
 
» Visa även betygsättningar utan kommentar

 

Logga in

Tips!

Aktuellt: Jordens dag