En loffer må bære med seg saker og ting, men ikke mest mulig. Så mat som vokser av seg selv lags vegen er et pluss. Men hva og hvordan?

Og en av de gode bøkene om dette er skrevet av Inger Ingmanson. Her er det mye å sette seg inn i, mens det er snø og kaldt ute.
Men om litt er våren klar. Men granskudd og andre skudd. Og i vannene er det fisk, blåskjell, alger, tang og tare. En loffer behøver ikke å sulte.




Jag har precis varit på biblioteket och lånat en bok om ätliga växter. Ska se om det går att lära sig något av den.
Det er fint om du skriver hvilken bok også! Og det finnes en del bøker, men jeg savner i tillegg til bøkene et aktivt miljø med folk som vandrer i skogene og finner ville vekster, og som helst eter dem der og da!
Boken heter "Vilda växter som mat och medicin" av Stefan Källman.
Jag har tittat igenom den litegrann och det finns en del intressanta saker. Det jag känner är ett problem är att det är så svårt att lära sig nya växter från en bok. Däremot är det kul att hitta nya användningsområden på de växter man redan känner till tex att koka te av lingon och kråkbärsris.
Källman sin bok lånte jeg på biblioteket i Strömstad på tirsdag. Den virker bra! Og så kjøpte jeg den nye boken til Mats-Eric Nilsson: "Äkta vara". De to bøkene han har skrevet er en toppers inspirasjon for å finne mat ute i skogen og i vannene!