En loffer må ha mat, og en loffer må lage mat mens han loffer. Og det er ikke alltid like enkelt. En gammel loffermattradisjon fra Finland, ble med finske loffere vestover gjennom Sverige til Finnskogen, grenselandet mellom Sverige og Norge, med svedjekulturen. De tok med seg en praktisk og effektiv matkultur - hillo. Det er rå bær, uten sukker og slike moderne ting, knuste bær rørt sammen med knuste korn/spannmål. Ofte rug, men seinere havre og bygg/korn også. Og den ble spist rå, altså uten varmebehandling og ulike tilsettingsstoffer.

Og her er min hillo. Som jeg bruker hele året - men hjemme, med steinkvern og bær fra fryseboksen. Hva da med loffeturer? Jo da - i dag har vi ICA - og de har flingor og frosne bær. Er flingor like bra som knuste korn? De er varmebehandlet under produksjonen, men allikevel bra? 

I alle fall, godt er det! Og om luffar-hillo fungerer, så er det både lett å bære og enkelt å få til.