Og her er min favoritt: Exped Vela 1. Det fine med dette teltet er at den ene siden av ytterteltet kan dras opp på stangen - som en stor dør.

Masse mat. Og om man tar med Hemköp, Konsum, Willys og andre, så blir det tett med matbutiker. 

Og da mangler moderne luffare en APP - og her er STF sin Vandrarhem-APP et perfekt eksempel (+ Gårdsbutiker-APP). Og STF oppfordres til å lage Matbutiker-APP etter samme modell, hvor de nærmeste matbutikene kommer opp - med avstand, litt omtale, og kart for å finne butikene.

Litt mer om samme sak:
http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=65987

Og en luffar i dag? Jo da, vi oppholder oss også i byene - og jeg oppholder meg gjerne i min favorittstad, Göteborg - og bor på mitt favorittvandrarhem, Stigbergsliden.

Og det er mange ting som er veldig bra og spennende med denne loffervinterboligen. De som jobber der er proffe, det er nær city, det er store matbutikker på hver side innenfor et par hundre meter, de har valgt å ha en liten tv, slik at mediene ikke skal ta styringen - men det viktigste, det er noe "i veggene". Noe som gjør det extra attraktivt å være vinterluffar der.

http://www.hostel-gothenburg.com/

Og hva får en luffar som loffer med RAJD? En enkel teltduk av Hilleberg-kvalitet på alle sider og over og under. God plass til sakene, lett å sette opp og ta ned, holder regn, fluer, bier og mygg borte, supergod lufting. En meget attraktiv bolig i sommerhalvåret. Vekt 1000 gram.

Vinterhalvåret? Da er det ingen loffe-ute-tradisjoner, vel?

Jeg har loffet mange av disse elvedalene, og opplevd stor variasjon i natur og miljø. 

Elvelofferen skal ha mat - og på menyen står lofferhillo - som jeg lagde ferdig dagen før. Veldig enkelt - en pose fryste bær fra ICA (eller snart selvplukk!), og en pose med flingor fra Saltå Kvarn, og litt vann. Røre sammen og eta dagen etter. Godt er det også. Og Saltå Kvarn (http://www.saltakvarn.se/) skriver på sine hjemmesider at i Sverige selger de sine produkter på ICA. Kan det bli bedre?

Og her er min hillo. Som jeg bruker hele året - men hjemme, med steinkvern og bær fra fryseboksen. Hva da med loffeturer? Jo da - i dag har vi ICA - og de har flingor og frosne bær. Er flingor like bra som knuste korn? De er varmebehandlet under produksjonen, men allikevel bra? 

I alle fall, godt er det! Og om luffar-hillo fungerer, så er det både lett å bære og enkelt å få til.

I Norge heter soppen Vårfagerhatt, i Sverige heter svampen Vårmusseron - og det praktiske er at den vokser tidlig på våren - i hekseringer/häxringar. Så finner man én sopp så finner man mange.

Og tillagingen er enkel, rense sopper, dele dem opp, legge i tørr steikepanne til vannet er borte, ha i litt olje eller smør og steike en stund.

Og vårfagerhatt som 17. mai-meny - ikke dårlig det da! Smaklig måltid!

Men som mat, i store mengder, og helt gratis, er den toppen - når den i tillegg smaker godt, som raw food eller smørdampet eller hva man måtte finne på. Lofferunger eter den på stedet og liker smaken.

De tradisjonelle lofferne? Kanskje hadde de kunnskaper om nyttevekster, men mer sannsynlig er det vel at de hadde kunnskaper om hypre drikkevarer.

Og på ryggen, superlett loffersekk fra Osprey.

Lightweight/fjäderlätt er noe nytt - eller er det ikke det? Loffere har alltid vandret med minst mulig bagasje, fordi de ikke hadde så mye eiendeler å bære på, kanskje? Jeg ser bort fra lofferhandelsmenn som hadde med småvarer for å selge eller bytte. Men - å vandre fjäderlätt, det er luksus for rygg og sjel. Og her er min favoritt: Osprey EXOS. Den finnes i tre størrelser, og mitt valg var mitt på treet, 46 liter. Den veier 1 kg.

Og etter vandretur i sola på Kyststien på Bygdøy i Oslo andre dag i mai erfarte jeg at Osprey har gjort en super jobb med utviklingen av sekken. Med masse fine detaljer. Det eneste som manglet var drikkesystem, men en rask googling fortalte om klargjort system for 2 eller 3 liter beholder. Det har Naturkompaniet, så her blir det forsøk med webhandel mellom to granneland. Huff og huff er erfaringen for det meste med det.

Og sekken har feste for vandrestaver. Men hva da da? Brukte loffere vandrestaver? Nja nei vel? Så jeg flyttet GPSen fram i festet til stavene, og hadde stor glede av det.

Vi som loffer er mer opptatt av skoene vi loffer i, og her er jeg med mine nye sko fra Keen (Targhee II) som jeg lette lenge etter. De er spesielt brede i foten, og det er jeg også. Og Tierra-buksa har jeg brukt noen uker, og den er helt perfekt. Den har ikke lommer bak, hva er dem til? Og foran er det to vanlige lommer og en tverrlomme på høyre bein. Altså totalt TRE - 3 - lommer. Supert, og her har mange bukseutviklere mye å lære. Dersom man må ha en egen GPS for å finne igjen ting og saker i alle lommene, typisk Fjällräven, så er det for mange av dem!

Jo, i bakgrunnen er det snø, som nå for det meste er tint bort. Det er ikke nedfall fra en eller annen vulkan et eller annet sted. Og i veikantene vokser det brennesle og skvallerkål og mye annet!